Kort oppsummering vedrørende dagens barnevern og omplassering av barn oftest mot barnas og foreldrenes vilje.
Det store spørsmålet er; Hvorfor får ikke barnet og familien HJELP / RÅD til å fungere som en familie, om BVs saksbehandlere har bekymringer for funksjonen innad i familien.

Utgangspunktet
Hovedreglene er i grunnloven. Se teksten på stortinget sine hjemmesider hvor det tydelig står skrevet: Grunnloven er landets høyeste rettskilde. Dersom andre lover strider mot den, må de vike.

Barna våre har jfr grl §§ 92 og 104 1. 2. og 3. ledd krav på mange rettigheter, som respekt for sitt menneskeverd, bli hørt, vurdert hva som er best for barna og vern om barnas personlig integritet. Videre må en se på barnets utvikling både økonomisk, sosialt og helsemessig. Grunnloven er loven er alle lover og har forrang fremfor annen lov, som barnevernsloven (bvl).  Bvl §1-6 bekrefter barnets medvirkning og bvl §1-7 fastslår barnevernets plikt til samarbeide med barn og foreldre.

Hva er status i dagens Norske barnevern?

Man kan begynne med to spørsmål.

Hvorfor benyttes ikke Norges høyeste rettskilde i våre rettssaler mot BVs såkalte bekymringsmeldinger? Hvor er bevisene på omsorgssvikt? Bevis MÅ og SKAL fremlegges i en rett! All rettsvirksomhet skal og må være nøytral og alle parter skal høres! Er det tilfellet i barnevernsaker idag?  Se §§ 89, 93 1 ledd,  94 1 ledd,  95 1 og 2 ledd, 96 1 og 2 ledd, 98 1. og 2. ledd, 100 4 ledd (se innsynsrett) og 113 og ta til etterretning at 85 – 90% av alle barn faktisk «tvangshentes» av det Norske barnevernet.

Det å «tvangshente» barna fra familen, se grl § 102 1. og 2. ledd, samt straffelovens § 254 om saksbehandlernes og evt. polititjenestemenns ansvar i enhver frihetsberøvelse.

Bare ved henvisning til disse nevnte lovbestemmelsene skulle det ikke være mulig å «tvangshente» barna ut fra familien annet enn helt unntaksvis. Idag praktiseres «tvangshenting» i ca 85% av alle

barnevernssakene, noe jeg mener er respektløst.

Alle ledd i grunnloven §104 brytes, samt paragraf 4-6 og

  • 4-12 i bvl misbrukes. Vi vet at å «tvangshente» barna lager uopprettelige traumer for kanskje de fleste. jfr psykologer. Da forstår man at det er noe alvorlig galt med det Norske barnevernet. Dette bekreftes fra 7 nylige avsagte dommer fra den fra den europiske menneskerettsdomstolen.

Jfr § 4-6 2. ledd i barnevernsloven må det foreligge fare for at barna blir vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet. Jfr. Bvl §4-12 må det foreligge alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som trengs. Det brukes svært sterke ord. Hvor er BEVISENE for foreldrenes kriminelle virksomhet mot egne barn?

Hvilket grunnlag har barnevernet til å vurdere dette med hovedvekt på et hjemmebesøk medtatt sine

standardformulerer? Svaret mitt er at i 90% av tilfellene har BV ingen grunnlag til en seriøs vurdering, det meste baseres på synsing. Alle vet at barn kan fantasere og både mor og barn vil oppleve besøket stressende. Er det hjelpetiltak som kreves ser man på hjelpetiltak iht § 4-4, 4-10 eller 4-11 i bvl.

Vedrørende observasjon i barnehage eller skole vet vel alle voksne det at man kan trives et sted men ikke et annet sted. Kanskje dette er grunnen til bestemmelser at barna skal bli hørt og barnevernet skal samarbeide med barn og foreldre. Jfr bvl §1-6 og bvl § 1-7. Selv deres egen barnevernslov mistolkes og ignoreres av barnevernet.

Det er også økonomisk lønnsomt for kommunene å «tvangshente» barn fra sine hjem, ofte med assistanse fra politiet. Her kan en ramse opp følgende bestemmelser i Grunnloven som brytes: §89, 93.2 ledd, §95 og alle ledd i §§ 102 og 104. Og hvorfor skal dette være økonomisk lønnsomt for kommunene og samtidig

mange private konsulentfirmaer og privateide barnevernsinstitusjoner?

På toppen av det hele leser man også om at kommunalt ansatte saksbehandlere i barnevernet og driver privat konsulentvirksomhet utenom. Barn skal vel ikke være storindustri?

Kan det tenkes at kommuner/ansatte vil bli gjordt erstatningsmessig og strafferettslig ansvarlig i den tiden som kommer? Jfr erstatningsrett og tidligere nevnte strfl § 254.

Hvordan det bør være

Jfr grl § 104 3. ledd skal statens myndigheter legge forholdene til rette for barnets utvikling, herunder sikre at barnet får den nødvendige økonomiske, sosiale og helsemessige trygghet  fortrinnsvis i egen familie.

Mange alenemødre blir idag en kasteball mellom NAV, barnevern og inkassofirmaer, samt at de blir totalt utslitt. Det kreves full jobb, samt å være en opplagt mor eller far etter full arbeidstid.

Det man sikkert vet er at barna blir traumatisert for livet av å bli skilt fra sin familie mot sin vilje.

Barnevernet sier ofte av vi ser ingen andre alternativer, men ser de etter noen?

Dessverre involveres oftest heller ikke familien, som far og besteforeldre. Jfr grunnloven § 104. 3 ledd 2.

setning. Dette er ingen kritikk til alle som jobber med barnevern. Noen jobber godt, som feks. i

Kongsberg og der sank antall omplasseringer i regi av barnvernet med 90%. Det går an å lære av

hverandre og ta bort den privateide forretningsvirksomheten tilknyttet barnevernet.

Med hilsen

Glenn Ager-Wick og Ingar Grøndal

Direkte FolkeStyre mottar ikke offentlig partistøtte slik de etablert partiene gjør. Vi er derfor avhengig av å hente inn økonomiske midler fra frivillige. Alle pengene går til driftsutgifter og promotering. Ingen i partiet mottar lønn eller andre ytelser. Alle står på på frivillig basis, og dekker sine egne kostnader selv.